2.2.1

Kjøpet er et forbrukerkjøp og skal løses på grunnlag av forbrukerkjøpsloven.

Spørsmålet er om Petter kan heve kjøpet på grunn av den forsinkede leveringen. Grunnlaget for å heve et kjøp på grunn av forsinkelse finner vi i § 23. Petter kan heve kjøpet etter å ha satt en rimelig tilleggsfrist, jf. § 23(1). Hva som er rimelig tilleggsfrist, må vurderes konkret. Det kan anføres at forbrukere alltid har krav på levering innen 30 dager dersom leveringstidspunktet ikke er avtalt, jf. § 6. Det kan derfor argumenteres med at tilleggsfrister på 30 dager eller mindre, alltid er rimelige. Siden brannen har ført til at levering ikke kan ventes innenfor en rimelig tilleggsfrist, vil Petter kunne heve kjøpet allerede nå.

2.2.2

Det kan reises tvil om kjøpet er et forbrukerkjøp eller et privatkjøp. Hvis Ola er gårdbruker eller liknende som opptrer i næringsvirksomhet (forbrukerkjøpsloven § 1), er kjøpet et forbrukerkjøp. Dette legges til grunn for den videre drøftelse.

Oppgaven reiser også spørsmål om risikoens overgang. Spørsmålet løses på grunnlag av forbrukerkjøpsloven § 14, jf. §§ 6 og 7. Risikoen for hesten går over når den er overtatt av forbrukeren. «Overtatt» blir tolket som at hesten må være kommet i forbrukerens besittelse, og det er den ikke når den fortsatt befinner seg hos selgeren. Det er derfor selgeren som hadde risikoen da lynet drepte hesten.

Hesten kan ikke leveres som avtalt fordi den ble drept. Vi kan derfor konstatere forsinkelse i form av uteblitt levering. Etter forbrukerkjøpsloven § 23 skal forbrukeren sette en rimelig tilleggsfrist, og først etter utløpet av tilleggsfristen kan kjøpet heves. Det er imidlertid klart at hesten aldri kan bli levert som avtalt. Det er det samme som å si at hesten aldri vil bli levert innenfor en rimelig tilleggsfrist, uansett hvor lang denne tilleggsfristen er. Kjøpet må derfor kunne heves allerede nå.

Det foreligger her et såkalt antesipert mislighold. Det er alminnelig antatt i teorien at kjøperen kan rette krav mot selgeren ved antesipert mislighold som om misligholdet allerede har inntrådt. Det innebærer at Ada ikke behøver å vente til det avtalte leveringstidspunktet før hun retter krav mot selgeren.

Hvis kjøpet er et privatkjøp, skal oppgaven løses på grunnlag av kjøpsloven av 1988, jf. §§ 13 og 6. Risikoen går over på kjøperen når den er overtatt (§ 6(2)). Risikoen ligger hos selgeren.

Som privatkjøp kan kjøpsavtalen heves etter kjøpsloven § 25 når det er klart at det foreligger (eller vil foreligge) vesentlig forsinkelse. Uteblitt levering er selvsagt vesentlig forsinkelse.

Det er etter dette åpenbart at Ida kan heve kjøpet. Idas forpliktelse til å betale kjøpesummen bortfaller, jf. forbrukerkjøpsloven § 49 og kjøpsloven § 64.

2.2.3

Ada Lund er forbruker og Audio AS er en selger som opptrer i næringsvirksomhet. Kjøpet er derfor et forbrukerkjøp etter forbrukerkjøpsloven § 1. Oppgaven skal av den grunn løses på grunnlag av forbrukerkjøpsloven av 2002.

1. Kameraet skulle etter avtalen ha vært levert innen 23.10. Ada hadde betinget seg levering innen 23.10 og samtidig understreket at denne fristen måtte holdes på grunn av ferien. Dette kan tolkes som om levering innen 23.10 var avgjørende for at Ada var villig til å inngå avtalen. Hun kunne derfor, i henhold til § 23(2), ha hevet kjøpet umiddelbart den 23.10. Hun var således ikke forpliktet til å gi selgeren en tilleggsfrist til 31.10. Ada valgte likevel å gi en tilleggsfrist, og når selgeren heller ikke overholdt den fristen, må Ada kunne heve kjøpet, jf. § 23(1).
   
   Det er opplyst at Ada reklamerte den 15.11. Opplysningen innbyr til å drøfte om Ida reklamerte for sent. Etter § 23(3) må hun reklamere innen rimelig tid dersom hun ønsker å heve et kjøp der leveringen har funnet sted, men for sent. I dette tilfellet har leveringen ikke funnet sted. Det løper derfor ingen reklamasjonsfrist etter forbrukerkjøpsloven, men hun kan i prinsippet tape retten til å heve på grunnlag av lovbestemte foreldelsesregler eller alminnelige, ulovfestede passivitetsregler. Uansett, reklamasjon den 15.11 er i rimelig tid.
2. Neste spørsmål er om Ada kan kreve erstatning for merutgiftene til å kjøpe kamera fra en annen butikk. Retten til erstatning følger av forbrukerkjøpsloven § 24. Ansvarsgrunnlaget kan utledes av § 24(2) som sier at selgeren kan fritas for ansvar hvis leveringshindringen skyldes forhold utenfor selgerens kontroll. Vi sier at selgeren har «kontrollansvar». Problemer hos underleverandører blir regnet for å være innenfor det området som hører til selgerens kontroll. Det foreligger derfor ansvarsgrunnlag. Ada har derfor krav på erstatning for det økonomiske tapet som leveringsforsinkelsen har påført henne, jf. § 52. Men hva slags tap har hun egentlig hatt?
   
   Adas tap kan settes til den økonomiske verdien av å unnvære videokameraet i perioden fra 31.10. til levering kan finne sted. Oppgaven opplyser om midlertidig produksjonsstans ved fabrikken i Tyskland, men den opplyser ikke om hvor langvarig den er. Uansett, Ada har etter § 54 plikt til å begrense tapet. Hun behøver ikke tape mer enn leieverdien av et tilsvarende kamera i forsinkelsesperioden. Hvis selgeren for eksempel kan levere det avtalte kameraet innen en måned etter 1.11., har Ada krav på å få erstattet utgifter til å leie et tilsvarende kamera i en måned. Hun har ikke krav på å få merutgiftene ved dekningskjøp erstattet i et tilfelle som dette.

2.2.4

Læreren har løsningsforslag

2.2.5

Læreren har løsningsforslag

2.2.6

Læreren har løsningsforslag